Fra nasjonal eID til europeisk mobilitet – identitetsmatching er nøkkelen

Når grensekryssende autentisering blir enklere, blir identitetsmatching den avgjørende mekanismen som gjør autentiseringen nyttig i praksis.

Den digitale identiteten stopper ved grensen

Tenk deg en svensk statsborger som flytter til Norge for å jobbe. Etter ankomst registrerer hun seg i Folkeregisteret, og får tildelt et norsk identitetsnummer. Samme person ender dermed opp med to identiteter som forvaltes side om side.

Hun blir en del av det norske samfunnet og opparbeider seg rettigheter knyttet til skatt, helse og pensjon. Som innbygger i Norge forventer hun naturlig nok å kunne bruke digitale tjenester på lik linje med alle andre. Her bor og jobber hun i mange år, får en norsk BankID gjennom sin norske bank, og digitale tjenester er lett tilgjengelige. Så flytter hun hjem til Sverige igjen, avslutter kundeforholdet i den norske banken og bytter til en svensk bank, og mister tilgang til BankID-en.

Men hun har fremdeles sin norske identitet og har rettigheter og plikter i Norge. Når hun forsøker å logge inn på en norsk tjeneste med sin svenske eID, oppstår det et problem. Tjenesten vet at hun er autentisert av en sikker svensk eID-løsning, men klarer ikke nødvendigvis å koble den svenske identiteten til den norske identiteten som allerede finnes i norske registre. I dag er man i praksis nødt til å ha en norsk eID, som f.eks. BankID, for å kunne fungere i det norske samfunnet. Må det være slik?

Dette er ikke et særtilfelle. Europa preges av høy mobilitet, og stadig flere mennesker bor, arbeider eller studerer i et annet land enn hjemlandet. Samtidig er de fleste digitale tjenester bygget rundt nasjonale identitetsløsninger og registre. Resultatet er at den fysiske mobiliteten i Europa har utviklet seg raskere enn den digitale mobiliteten. Det skaper digitale grensehindringer som gjør hverdagen mer komplisert både for innbyggere og virksomheter.

Samme person, ulike identiteter

For den svenske arbeidstakeren kan konsekvensene være alt fra frustrerende til kostbare. Hun kan bli møtt med manuelle registreringsprosesser, krav om å opprette nye brukerprofiler eller behov for å dokumentere identiteten sin flere ganger. Informasjon som allerede finnes i offentlige registre må registreres på nytt, og tilgangen til digitale tjenester blir mer krevende enn nødvendig.

Utfordringen rammer ikke bare innbyggerne. Også virksomheter må håndtere konsekvensene av manglende kobling mellom identiteter på tvers av landegrenser. Manuelle kontrollprosesser øker kostnadene, og risikoen for feilregistreringer og duplikate identiteter vokser. Når systemene ikke klarer å gjenkjenne at flere identiteter tilhører samme person, påvirker det både datakvaliteten og effektiviteten i tjenestene.

Jo flere mennesker som beveger seg mellom europeiske land, desto større blir behovet for å kunne gjenkjenne brukere på en sikker og automatisert måte.

Hva er identitetsmatching?

Identitetsmatching handler om å koble sammen identiteter som tilhører samme person på tvers av land og systemer.

Når vår svenske arbeidstaker logger inn med sin svenske eID, mottar tjenesten identitetsopplysninger gjennom den europeiske infrastrukturen for digitale identiteter (eIDAS nettverket). Disse opplysningene kan sammenlignes med informasjon i norske registre, for eksempel Folkeregisteret. Dersom det finnes tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at identitetene tilhører samme person, kan den svenske identiteten kobles til den eksisterende norske identiteten.

Resultatet er at brukeren gjenkjennes som den personen hun allerede er registrert som i Norge, selv om hun autentiserer seg med en eID utstedt i et annet land.

Det er viktig å understreke at identitetsmatching ikke handler om å opprette nye identiteter. Tvert imot handler det om å koble sammen eksisterende identiteter slik at brukeren kan benytte sine rettigheter og tjenester på tvers av landegrenser.

Hvorfor blir identitetsmatching viktig nå?

Behovet for identitetsmatching blir stadig mer aktuelt i takt med utviklingen av europeiske løsninger for digital identitet.

Gjennom eIDAS 2.0 etableres et felles europeisk rammeverk som skal gjøre det enklere å bruke digitale identiteter på tvers av landegrensene. Samtidig utvikles European Digital Identity Wallet (EUDI Wallet), som vil gi innbyggere mulighet til å oppbevare og bruke digitale identiteter, attester og dokumentasjon på tvers av Europa.

Dette betyr at autentisering med utenlandsk eID vil bli langt enklere enn tidligere. Men autentisering alene er ikke nok. At en person kan bevise hvem hun er, løser ikke nødvendigvis utfordringen med å koble identiteten til eksisterende rettigheter og informasjon i et annet land.

For vår svenske arbeidstaker hjelper det lite å kunne logge inn med svensk eID dersom norske systemer fortsatt ikke forstår at hun er den samme personen som allerede finnes i Folkeregisteret.

Når grensekryssende autentisering blir enklere, blir identitetsmatching den avgjørende mekanismen som gjør autentiseringen nyttig i praksis.

Fra konsept til praksis

Gjennom NOBID-prosjektet har Kantega utviklet en løsning for identitetsmatching som kobler sammen utenlandske eID-er med identiteter registrert i Norge.

Løsningen er integrert med både ID-porten og Folkeregisteret. Når en bruker autentiserer seg med en utenlandsk eID, kan identitetsopplysningene fra hjemlandet sammenlignes med registrerte identiteter i det norske folkeregisteret. Dersom det finnes en sikker match, kan brukeren gjenkjennes og få tilgang til tjenester basert på sin eksisterende norske identitet. Vi har utviklet en fleksibel løsning som bygger på felles konsepter som er anvendbare for alle de nordiske og baltiske landene. Matching-komponenten kan knyttes til det nasjonale folkeregisteret og den nasjonale eID infrastrukturen i landet den blir tatt i bruk. Matchingreglene settes opp i henhold til kravene i hvert enkelt land.

Løsningen er utviklet for å fungere med dagens nasjonale eID-løsninger, samtidig som den er tilrettelagt for fremtidige europeiske digitale lommebøker gjennom EUDI Wallet-initiativet.

For den svenske arbeidstakeren betyr dette at hun kan benytte sin svenske eID for å få tilgang til norske tjenester uten at hun må gjennom nye registreringsprosesser eller skaffe seg en norsk eID først.

Løsningen er allerede testet i praksis gjennom samarbeid med nordiske myndigheter og Norsk Pensjon. Målet var å utforske hvordan brukere med utenlandsk eID kan få tilgang til norske pensjonstjenester basert på identiteter som allerede eksisterer i norske registre.

Færre grensehindringer, bedre tjenester

For offentlige virksomheter bidrar identitetsmatching til å redusere digitale grensehindringer og gjøre tjenester tilgjengelige for flere brukere. Automatisert kobling mellom identiteter reduserer behovet for manuell saksbehandling og bidrar til bedre datakvalitet gjennom bruk av autoritative registre. EUs nye rammeverk for digitale identiteter, eIDAS 2.0, stiller også krav om virksomhetene skal akseptere brukere med en utenlandsk eID og matche disse mot eksisterende registreringer.

For private virksomheter kan identitetsmatching gjøre det enklere å ta imot kunder fra andre europeiske land. Kundesjekk-prosesser blir mer effektive, kostnadene knyttet til identitetskontroll reduseres, og brukeropplevelsen forbedres.

Samfunnsgevinsten er kanskje den viktigste. Når mennesker kan bruke digitale tjenester på tvers av landegrenser med samme trygghet og enkelhet som i hjemlandet, styrkes mobiliteten, den digitale inkluderingen og tilliten til offentlige og private tjenester.

For vår svenske arbeidstaker betyr det ganske enkelt at hun kan bruke de tjenestene hun har rett til, uten å møte unødvendige digitale hindringer.

Veien videre

I fremtiden vil innbyggere forvente å kunne bruke sin digitale identitet like enkelt på tvers av landegrenser som de bruker betalingskort eller mobiltelefoner i dag.

For at dette skal fungere, må tjenestene kunne gjenkjenne hvem brukeren er; uavhengig av hvilket land som har utstedt eID-en.

Identitetsmatching er en viktig del av denne infrastrukturen.

Virksomheter som ønsker å forberede seg på denne utviklingen, bør allerede nå kartlegge hvilke brukergrupper som benytter utenlandske eID-er, vurdere behovet for grensekryssende identifikasjon og følge utviklingen innen eIDAS 2.0 og EUDI Wallet. Behovet for sømløse, europeiske digitale tjenester vil bare øke i årene som kommer.

Ønsker du å vite mer om hvordan identitetsmatching kan brukes i din virksomhet? Ta gjerne kontakt med oss for en prat eller en demonstrasjon av løsningen.